«HEKSEJAKT» ER MER VANLIG ENN DU TROR

3. mars 2020

FOTO. TV2 og SB.NO

De siste ukene har TV2-serien «Heksejakt» rullet over TV-skjermene, hvor vi har blitt presentert for historien basert på boken «PÅ BA-HR BAKKE», som omhandlet de store konsekvensene det fikk for en kvinne å varsle om kritikkverdige og straffbare forhold hos arbeidsgiveren sin.

Selv om TV2-serien tar seg noen redaksjonelle friheter, så gir serien likevel et korrekt innblikk i hvordan hverdagen til en «varsler» kan endre seg totalt, til tross for at vedkommende har valgt å ta ansvar ved å varsle, og gjort det som anses som det moralske og juridiske «korrekte».

En slik «Heksejakt» er mer vanlig enn du tror.

Som advokat kommer vi jevnlig i kontakt med mennesker som har fått oppsigelse fra arbeidsgiver, ofte i kjølvannet av en lengre prosess hvor de er forsøkt presset til å si opp selv av arbeidsgiver.

Disse menneskene forteller om hvordan de blir utskjelt, isolert, fratatt goder, arbeidsoppgaver og ansvar. De forteller om svertekampanjer og ryktespredning som ene og alene har som hensikt å bryte ned varslerens selvfølelse og selvtillit.

Det som imidlertid overrasker disse menneskene mest i disse situasjonene, er at det som regel ikke er andre kollegaer som reagerer eller griper inn. Kollegaene varsler ikke om det de ser av klare brudd på arbeidsmiljøloven mot første varsler etter vedkommendes korrekte agering.

Hva er så begrunnelsen for at de velger å ikke involvere seg?

Jo, det er frykt for egen stilling og egen inntekt. Det er frykt for selv å bli utskjelt, isolert, fratatt goder, arbeidsoppgaver og ansvar. Frykt for selv å bli utsatt for svertekampanjer og ryktespredning. Frykt for selv å miste jobben.

For demokratiet vårt er det viktig at man opplever det trygt å varsle om kritikkverdige forhold. Den 01.01.2020 ble det innført ett nytt kapittel om varsling i arbeidsmiljøloven.

Men hvordan skal omverden kunne kontrollere at varslernes rettigheter blir ivaretatt når arbeidslivets spilleregler reparerer kritikkverdige forhold med økonomisk kompensasjon og klausuler om taushetsplikt i sluttavtalene?

Forskningsrapportene viser at den vanligste oppgitte grunnen til å la være å varsle, er frykt for konsekvensene. Én av fem varslere opplever sanksjoner. Trenden det siste tiåret er negativ både når det gjelder varslingseffektivitet (om det hjelper å varsle) og spørsmål om man ville ha varslet igjen.

Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 2 A-2, første ledd, bokstav d at arbeidstakere kan alltid varsle via advokat. Denne bestemmelsen er viktig for alle å ha kunnskap om dersom en plutselig skulle komme i en situasjon hvor varsling blir aktuelt å vurdere. Vi vil påstå at dette er eneste måten å sikre at varslernes rettigheter blir ivaretatt allerede før varsling har skjedd.

Anne Grete M. Ytredal
Advokat

Folkebadet.no